I årtier har psykiatere og psykologer påberopt seg monopol i feltet psykisk helse. Myndigheter og private forsikringsselskaper har bevilget dem milliarder av dollar hvert år for å behandle «psykisk sykdom», men blir likevel hvert år stilt overfor nye krav om større bevilgninger til å forbedre den tilsynelatende stadig forverrede tilstanden innen mental helse. Ingen annen industri har råd til å konstant ha fiaskoer og likevel forvente flere bevilgninger.

En betydelig del av disse bevilgningene har gått tapt på grunn av finansielt bedrag innenfor den mentale helseindustrien, et internasjonalt problem som anslås å koste hundrevis av milliarder dollar hvert år.

• USA mister omtrent 100 milliarder dollar til bidrag av helsevesenet hvert år. Opp til 20 milliarder dollar av dette skyldes svikaktig praksis i den mentale helseindustrien.
• En av de største bedragerisakene i helsesektoren i USAs historie handlet om svindel i mental helse, selv om det er den minste sektor innen helsevesenet.
• En undersøkelse av forsikringssvindel mellom og innenfor den offentlig finansierte medisinske omsorgen for ubemidlede i USA (Medicaid), og den offentlig finansierte sykeforsikring for eldre i USA (Medicare), viste spesielt for New Yorks vedkommende at psykiatere har de fleste registrerte tilfellene av svindel blant alle legespesialister.
• Det fremgår av opplysninger fra Tyskland, at det er bedrageri for omkring 1 milliard dollar hvert år.
• I Australia har bedrageri innenfor helsesektoren, samt overbehandling av pasienter, kostet skattebetalerne opp mot 330 millioner dollar per år.
• I Ontario i Canada ble psykoterapeut Michael Bogart i august idømt 18 måneders fengsel for svindel med offentlige midler i størrelsesorden 1 million dollar. Det var den største bedragerisak innenfor behandlingssystemet i det området.

Mark Schiller, president for den amerikanske lege- og kirurgforeningen innrømte: «Jeg har ofte sett psykiatere diagnostisere pasienter med en rekke psykiatriske diagnoser som ikke er begrunnet, med det formål å kunne få dekket regninger som sendes forsikringsselskaper.»

Men psykiatriske og psykologiske interessegrupper overvåker ikke og holder ikke kriminaliteten i sjakk. En uttalelse fra den forhenværende presidenten for den amerikanske psykiatriassosiasjonen (APA), dr. Paul Fink, kunne forklare dette og arrogant erklærte han at «det er APAs oppgave å beskytte psykiateres inntjeningsmuligheter.»

Det psykiske helsemonopolet har praktisk tatt ingen troverdighet og blir ikke stilt til ansvar for sine fiaskoer. Det har gjort det mulig for psykiatere og psykologer å begå langt mer enn bare finansielt bedrageri. Listen over forbrytelser begått av disse «profesjonelle fagfolkene» strekker seg fra bedrageri, uredelighet, voldtekt og seksuelle overgrep, til misbruk av barn og til og med drap og mord.

Det primære formålet i det psykiatriske helsevesenet skal være den terapeutiske omsorgen og behandlingen av personer som lider av følelsesmessige forstyrrelser. Det må aldri bli endret til hovedsakelig å være en finansiell eller personlig gevinst for behandleren. En person som lider er sårbar og påvirkelig. Korrekt behandling krever derfor det høyeste nivået av pålitelighet og ærlighet hos behandleren.

Ettersom erfaringen har vist at det er mange kriminelle behandlere innenfor området for psykiske helse, har CCHRs internasjonale avdeling utviklet en database kalt Psychcrime.org, som er en fortegnelse over folk innenfor det psykiatriske helsevesenet og psykologer som har blitt dømt og fengselet.

Den er skapt som et mottrekk til det betydelige antallet utøvere innenfor det området som etter å være blitt dømt, fortsetter å søke nytt arbeid innenfor dette helsevesenet. Et av hjemmesidens primære formål er å advare folk om disse personers eksistens og bakgrunn.

Det finnes ikke rom for kriminell hensikt og gjerning i feltet mental helse. CCHR arbeider sammen med andre for å sikre at denne standarden opprettholdes.

Hjemmesiden og denne rapporten fremlegges som en offentlig informasjonsservice til myndighetene, rettssystemet til bedragerietterforskere i helsesektoren, internasjonale politiorganisasjoner, bevilgningsinstanser for leger og psykologer og til den allmenne offentligheten, med det formål å bevirke at overgrep og forbrytelser innenfor det mentale helsevesenet bringes til opphør.

Med vennlig hilsen

Jan Eastgate,
president,
Citizens Commission
on Human Rights International