Bak terrorismen: Psykiatrisk manipulasjon av sinnet
Terrorangrepene på World Trade Center i New York og på Pentagon i Washington D.C. den 11. september 2001 vil aldri bli glemt: flyene ble forvandlet til ildkuler da de traff bygningene; mennesker som hoppet ut til den sikre død fra de brennende etasjene; de store områdene av Manhattan som ble dekket av støv; brannmenn som løp inn i de brennende bygningene og ofret sine liv. En lammet verden så opptakene på TV igjen og igjen, og prøvde forgjeves å fatte at noen overhodet kunne tenke ut og sette en så vanvittig og kriminell plan ut i livet.
Ufattelige voldshandlinger av dette kaliber sjokkerer oss alle. Hvilke mennesketyper er så iskalde og destruktive og, samtidig villige til å oppgi sitt eget liv for å nå den slags mål? Hvilken tankegang ligger bak planleggingen av, og utførelsen av, metodisk massemord, uten medmenneskelige tanker? Til tross for dette finnes det «eksperter» som påstår at våre dagers terrorister ikke er mer irrasjonelle enn du og jeg – at vi alle har «demoner» i oss.
Vokt deg for disse ekspertene, for deres påstander er åpenlyse villfarelser. Terrorisme er skapt; det er ikke en del av menneskets natur. Selvmordsbombere blir skapt, de er ikke født med en trang til å drepe. Til syvende og sist er terrorisme et produkt skapt av galningene som søker det destruktive. Og galninger som disse er ofte resultatet av psykiatriske eller psykologiske teknikker rettet mot tanke- og adferdskontroll. Selvmordsbombere er ikke rasjonelle – de er svake og lettpåvirkelige individer som er psykologisk indoktrinert til å myrde uskyldige mennesker uten følelser, uten tanke for verdien av ens eget liv. De er fabrikkerte drapsmenn.
En del av den prosessen involverer bruk av personlighetsendrende psykiatriske stoffer. Tenk over opphavet til ordet «assassin». I året 1090 grunnla Hasan ibn all-Sabbah en terrorgruppe kalt Ismaili Order i en fjellfestning sør for Det kaspiske hav. For å trene medlemmene som drapsmenn, ble de først dopet bevisstløse. Så ble de tatt til en vakker hage full av luksusting og kvinner. De ble vekket opp så de kunne nyte «gleden», og fikk så dopet igjen og ble returnert til sin «stormester» som tok seg av treningen deres. Han ville forsikre dem om at de aldri hadde forlatt hans side, men bare hadde opplevd en forsmak av paradiset som ventet dem hvis de med hell utførte et drapsoppdrag. På grunn av den tunge bruken av hasj for å få til berusningen, ble drapsmennene kjent som «Hashishiyn» (fra arabisk «bruker av hashish»), og senere «assassins», som er engelsk for snikmorder eller attentatmann.
De japanske «kamikaze-pilotene» som utførte selvmordsangrep mot allierte skip under andre verdenskrig, brukte amfetamin til å bryte ned sin naturlige overlevelsesimpuls. Amfetaminets bivirkninger inkluderer psykose, eufori og kamplyst.
Lærer og forfatter Beverly Eakman sier: «Ufattelige terrorhandlinger, tortur og massemord er ikke så mye verket til personer som har gått fra vettet, som det er verket til personer som har mistet samvittigheten. De grufulle selvmordsangrepene på World Trade Center og Pentagon har blitt sporet tilbake til Osama bin Laden, og bin Ladens sjefsmentor er en tidligere psykiater.Det er ikke første gangen psykiatere har opptrådt som manipulatorer bak karismatiske, men essensielt svake og fordervede personligheter – som systematisk gir næring til hatet sitt og kjæler med sitt ego – inntil selv den mest barbariske gjerning synes å være riktig og rasjonell i et eller annet forskrudd formåls navn.»
Fra Hitlers «Endelige løsning» i Nazi-Tyskland og den ufattelige «etniske rensningen» i Bosnia og Kosovo i 1990-årene, til våre dagers selvmordsbombere, har verden lidd enormt i hendene på programmerte attentatsmenn og gale folkemordere.
Denne rapporten avdekker noen av de skjulte nøkkelspillerne i den alarmerende og eksplosive bølgen av terrorhandlinger i dag – psykiatere og psykologer. Offentlig eksponering av denne destruktive kilden bak terrorisme, gir innsikt og løsninger på et ellers ufattelig og rystende fenomen.
Jan Eastgate, president for Citizens Commission on Human Rights International