Psykiatrien gir seg ut for å være den eneste som kan bedømme hva som er mental helse og hva som må betegnes som «sykdom» på sinnet. Virkeligheten viser imidlertid noe annet:

1. PSYKIATRISKE «FORSTYRRELSER» ER IKKE MEDISINSKE SYKDOMMER:

I legevitenskapen er det strenge kriterier for å kalle en tilstand for en sykdom; et forutsigelig antall symptomer og årsaken til symptomene, eller en forståelse en forståelse av fysiologien (funksjonen) må kjennes og fastslås. Kuldegysninger og feber er symptomer. Malaria og tyfus er sykdommer. Sykdommer bevises å eksistere ved observerbare kjennetegn og fysiske undersøkelser. Enda finnes det ingen mental «sykdom» som noensinne har blitt bevist å eksistere medisinsk.

2. PSYKIATERE BESKJEFTIGER SEG UTELUKKENDE MED MENTALE «FORSTYRRELSER» IKKE FASTSLÅTTE SYKDOMMER.

Mens den etablerte somatiske legevitenskapen konsentrerer seg om behandlingen av legemlige sykdommer, beskjeftiger psykiatrien seg utelukkende med «forstyrrelser». I fravær av en kjent årsak eller fysiologi, kalles en gruppe symptomer som er sett hos mange Da årsaken eller fysiologien ikke kjennes er et antall symptomer som ses hos mange forskjellige pasienter, blitt kalt en forstyrrelse eller syndrom. Joseph Glenmullen fra Harvard Medical School sier at i psykiatrien er «alle dens diagnoser bare syndromer [eller forstyrrelser], det er en samling av symptomer som det antas at har en sammenheng, det er ikke sykdommer». Professor emeritus dr. Thomas Szasz gjorde oppmerksom på: «Det finnes ikke noen blodprøve eller annen biologiske test som kan konstatere tilstedeværelse eller fravær av sinnssykdom, slik det gjelder for de fleste kroppslige sykdommer.»

3. PSYKIATRIEN HAR ALDRI FASTSLÅTT ÅRSAKEN TIL EN ENESTE «MENTAL FORSTYRRELSE».

De ledende psykiatriske organisasjonene, som Verdens Psykiatriassosiasjon og det amerikanske National Institute of Mental Health, erkjenner at psykiatere ikke kjenner årsakene til, eller kurene for noen mental forstyrrelse. De vet heller ikke spesifikt hva «behandlingene» deres gjør med pasienten. De bygger utelukkende på teorier og motstridende meninger når det dreier seg om diagnoser og metoder, og mangler ethvert vitenskapelig grunnlag for disse. Som en tidligere president for Verdens Psykiatriassosiasjon: «Den tiden da psykiatere mente at de kunne kurere de mentalt syke er over. I fremtiden vil de mentalt syke måtte lære å leve med sykdommen sin.»

4. TEORIEN OM AT MENTALE FORSTYRRELSER STAMMER FRA EN «KJEMISK UBALANSE» I HJERNEN, ER UBEVIST MENING, IKKE ET FAKTUM.

En utbredt psykiatrisk teori (som ligger til grunn for bruken av psykofarmaka) er at mentale forstyrrelser er resultat av en kjemisk ubalanse i hjernen. Som med andre teorier, finnes det ingen biologiske eller andre bevis som understøtter dette. Som et eksempel på en av mange medisinske og biokjemiske ekspertene, sa Elliot Valenstein, ph.d., forfatteren av boken Blaming the Brain: «Det finnes ingen undersøkelser som kan fastslå den kjemiske statusen i en levende persons hjerne.»

5. HJERNEN ER IKKE DEN VIRKELIGE ÅRSAKEN TIL LIVETS PROBLEMER.

Mennesker opplever problemer og opprørtheter i livet, noen ganger kan disse føre til mentale problemer – noen ganger meget alvorlige. Men å fremstille disse vanskelighetene som at de var forårsaket av uhelbredelige «hjernesykdommer», som bare kan lindres med farlige piller, er uærlig, skadelig og ofte dødelig. Den slags stoff er ofte mer potent enn narkotika, og kan drive brukeren ut i vold eller selvmord. Den skjuler de virkelige årsaken til livets problemer og gjør personen enda svakere, og fratas på den måten muligheten til virkelig helbredelse og håp for fremtiden.