Avisartikler lovpriser «underverkene» i moderne dagers psykofarmakaforskning angående behandling av barns lære- og emosjons-«problemer» og -«handikap».

De lyder fornuftige. De lyder overbevisende – igjen erobrer vitenskapen vårt materielle univers til menneskehetens beste. Hvem ville vel opponere mot å gjøre et normalt liv mulig for de med problemer?

Daniels foreldre ville. Og det ville Peters foreldre også. Og de har opponert heftig og lidenskapelig. Og med rundt 20 millioner skolebarn verden over som etter sigende har mentale forstyrrelser som krever at de holdes kjemisk i sjakk med kraftige personlighetsendrende psykiatriske medikamenter, er disse foreldrene langt fra alene.

Hvem er Daniel og Peter og hvorfor gjør foreldrene deres innvendinger? De er barn som ikke bare er ute av stand til å leve et normalt liv på grunn av de såkalte «mirakelmedikamentene». Tragisk nok er de ikke lenger blant oss i det hele tatt, på grunn av disse medikamentene.

Jeg oppfordrer deg til å analysere det ovenstående mer inngående fra barns synspunkt, fordi realiteten og merkelappene kanskje ikke vil avspeile den samme tingen når det kommer til psykiatriens nåværende «favorittmedikamenter».

Merk deg flere av ordene og hvordan de brukes. Ta for eksempel ordet «normal». Du har trolig din egen idé om hva slags liv en normal tilværelse er. Involverer det inntak av avhengighetsskapende, personlighetsendrende og potensielt dødelige psykiatriske medikamenter? Involverer det å sette blind lit til slike medikamenter for å forbli normal?

Hva med ordet «medikament»? Roer det deg ved å mane frem bilder av en mild hostesaft foreskrevet av en vennlig familiedoktor? Intet kunne være fjernere fra sannheten. Et psykiatrisk medikament er et sterkt, avhengighetsdannende stoff.

Så er det ordet «vitenskapelig», ofte brukt av psykiatere for å gi legitimitet til deres erklæringer. Ifølge ordboken innebærer ordet: «systematisk; nøyaktig; eksakt». Disse karakteristikkene har ikke noe å gjøre med psykiatrien, eller for den saks skyld nevøen, psykologien.

Eksempler på andre ord som lider i deres hender er: «verdier», «riktig», «galt», «trygt» og selv «utdannelse».

Dette er psykiaternes og psykologenes snedige propaganda i funksjon – omdefinering av ord. På en eller annen måte ser det bare ut til at tingene blir fordreid og til slutt faller fra hverandre.

Problemet er at deres verdensomspennende propaganda angående emnene barn og utdannelse har grundig narret velmenende foreldre, lærere og politikere om at «normal» – her dukker ordet opp igjen – barneatferd ikke lenger er normal; at det er en psykisk sykdom. Og videre, at bare ved konstant, sterk medisinering fra en veldig tidlig alder kan det «plagede» barnet kanskje klare seg gjennom livets verste kriser.

Hvem ville for noen år siden trodd at vi ville ha kommet til dette? Men ikke desto mindre står vi ovenfor denne ublide realiteten og resultatet er at mange verdifulle, unge liv, i hele verden, er i alvorlig fare og er blitt permanent skadet og har til og med gått tapt for oss.

I motsetning til den psykiatriske oppfatningen, er ikke barn «forsøksdyr». De er mennesker som har all rett til å forvente beskyttelse, omsorg, kjærlighet og sjansen til å nå sitt fulle potensial i livet. En sjanse som nektes dem med psykiatriens merkelapper og kjemiske tvangstrøyer.

Vi gjør denne rapporten, Medisinering av barn – Psykiatri ødelegger liv, tilgjengelig for å avdekke løgnene og propagandaen i funksjon, for å gi et perspektiv og informasjon som ikke lett gjøres tilgjengelig for foreldre og andre involverte, og viktigst, for å hjelpe å bringe fornuft og kontroll tilbake i omsorgen og oppdragelsen av barna våre.

Barna er fremtiden vår.

Intet annet er på spill her enn selve vår egen fremtid.

Vennlig hilsen


Jan Eastgate, president, Citizens Commission on Human Rights International