Den raske veksten i statlige «samfunnsprogram for mental helse» for svært psykisk forstyrrede personer koster nå skattebetalerne milliarder. Men hvordan står det egentlig til med den mentale helsen i samfunnet vårt i dag?

Den amerikanske «New Freedom Commission on Mental Health» har kommet med en rapport som hevder: «Effektive, grensesprengende metoder som er livsviktige for god behandling og rekonvalesens eksisterer nå for de fleste alvorlige psykiske sykdommene og alvorlige emosjonelle forstyrrelsene.» (Uthevede ord er uthevet av nettredaktøren.)

For de som vet lite om psykiatri og samfunnsprogram for mental helse, ser dette ut som en god nyhet. Men hva går disse livsviktige «behandlingene» egentlig ut på?

De går hovedsaklig ut på automatisk utsteding av resepter i samtlige tilfeller – resepter på medikamenter kalt nevroleptika (fra gresk, betyr «nerve-gripende», hvilket gjenspeiler at medikamentene virker som kjemisk lobotomi).

Kostnaden for nevroleptika til behandling av såkalte schizofrene pasienter i USA er over 10 millioner amerikanske dollar per dag. Behandlingen varer som regel ut livet.

På en annen side, hva burde vi betale for god behandling, rekonvalesens og for muligheten til å få disse menneskene tilbake til produktive liv?

Ifølge flere ikke-psykiatriske og uavhengige forskningsprosjekter, er svaret på dette spørsmålet: «Ikke mye». Kvalitetsbehandling som resulterer i rekonvalesens og reintegrering kan koste svært lite og samtidig kreve lite tid, være varig og helt medikamentfritt.

En utredning som ble gjort av WHO over en periode på 8 år slo fast at alvorlig psykisk forstyrrede pasienter i tre land med dårlig økonomi – India, Nigeria og Columbia – hvor behandlingen ikke omfattet tung bruk av medikamenter, klarte pasientene seg vesentlig bedre enn tilsvarende pasienter i USA og fire andre i-land. En senere oppfølgingsstudie endte i en lignende konklusjon.

På 1970-tallet i USA, baserte den nå avdøde dr. Loren Mosher sitt Soteria House-forsøk på ideen om at man kan få bukt med «schizofreni» uten medikamenter. Soteria-pasienter som ikke fikk nevroleptika, klarte seg faktisk best, sammenlignet med kontrollgruppen av pasienter som fikk sykehus- og medikamentbehandling. Sveitsiske, svenske og finske forskere har gjentatt og stadfestet forsøket og bruker metoden den dag i dag.

I Italia avviklet dr. Georgio Antonucci noen av de mest undertrykkende psykiatriske avdelingene ved å behandle alvorlig forstyrrede pasienter med medfølelse, respekt og uten medikamenter. I løpet av noen måneder gikk de mest voldelige psykiatriske avdelingene over til å bli de roligste.

Hva betyr alt dette?

Som enhver naturvitenskaplig forsker med respekt for seg selv vil si: Bare en teori som virker er en god teori. Han vet at når han støter på fakta som ikke passer inn i teorien, må han fortsette å undersøke og endre eller avvise teorien, basert på faktiske bevis han finner.

I mange år har psykiatrien fremmet sin teori om at den eneste «behandlingen» for alvorlig psykisk «sykdom» er nevroleptika. Denne ideen er imidlertid feilaktig. Sannheten er at ikke bare er medisinering av svært mentalt forstyrrede pasienter unødvendig – og dyrt – det gir også hjerneskade og livsødeleggende bivirkninger.

Denne rapporten avslører feilene i psykiatriens argumenter – og psykiatriens svindel, løgner og andre bedrag. Kjennskap til disse opplysningene gjør det svært lett å forstå hvorfor psykiaterne vil angripe ethvert alternativ og enhver bedre løsning på problemene med alvorlige mentale forstyrrelser.

For sannheten er at vi her ikke bare har å gjøre med manglende vitenskapelige ferdigheter eller metoder, eller endog en pseudo-vitenskap. Tilsynelatende tillitvekkende uttalelser som: «Det finnes klare vitenskapelige bevis for at nyere typer medikamenter kan behandle symptomene på schizofreni og depresjon bedre og med langt færre bivirkninger» er ikke underbygd med beviser og er rett og slett medisinsk bedrag.

Psykiatriens tilnærming til behandlingen av de alvorlig psykisk forstyrrede – den «bevis-baserte», «vitenskapelige» og fungerende ryggraden i mental helse for lokalsamfunnet og andre psykiatriske programmer – er dårlig vitenskap og dårlig medisin, men er en svært god forretning for psykiatrien.

Den enkle sannheten er at det finnes brukbare alternativer, i stedet for psykiatriens behandlinger som skader sinnet, hjernen og kroppen. Nå som psykiatrien krever obligatorisk screening for psykiske sykdommer hos voksne og barn overalt, oppfordrer vi alle som har interesse av å bevare den mentale sunnheten, det fysiske helbredet og friheten til sine familier, sitt lokalsamfunn og sitt land, til å lese denne publikasjonen. Noe må gjøres for å etablere reel hjelp for de som trenger det.

Vennlig hilsen,

Jan Eastgate
president for Citizens Commission
on Human Rights International