Hvor bekymret bør vi være over rapporter om at sinnssykdom er blitt en epidemi som rammer en av fire mennesker i verden i dag? Ifølge kilden til disse alarmerende rapportene – den psykiatriske industrien – truer mentale sykdommer med å sluke oss alle og kan bare kontrolleres ved en øyeblikkelig og massiv økning i bevilgningene. De advares mot de katastrofale følgene av å kutte i bevilgningene. Hva psykiaterne aldri advarer mot, er at det samme diagnostiske systemet som blir brukt til å komme fram til disse alarmerende statistikkene – deres egen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-IV (DSM-IV) og dens sidestykke i avsnittet om psykiske lidelser i International Classification of Diseases (ICD-10) – blir kritisert for sin mangel på vitenskapelig autoritet og troverdighet og for nesten bare å fokusere på behandling med psykotrope medikamenter.

Professor Herb Kutchins fra California State University, Sacramento, og professor Stuart A. Kirk fra University of New York, forfattere til flere bøker som beskriver DSMs feil, advarer: «Det er faktisk mange illusjoner om DSM og et meget sterk behov blant dens utviklere til å tro at deres drømmer om å være på høyt vitenskapelig nivå og ha nytteverdi er blitt til virkelighet ...»

Den «bitre pillen å sluke» er at DSM «uten suksess har forsøkt å medisinere bort for mange menneskelige problemer».

Professor Edward Shorter, forfatteren av A History of Psychiatry uttalte: «I stedet for å bevege seg inn i vitenskapens vidunderlige nye verden, synes den psykiatrien som er basert på diagnosehåndboken DSM-IV, på flere måter å bevege seg ut i ørkenen.»

Vi har utarbeidet denne rapporten og dens anbefalinger for dem som sitter med ansvaret for å ta beslutninger om bevilgningene og skjebnen til mental helse-programmer og forsikringsdekning. Det inkluderer lovgivere og andre beslutningstakere som har til oppgave å beskytte befolkningens helse, trivsel og sikkerhet.

Resultatet av at psykiatere i så stor grad baserer seg på DSM med sin evig ekspanderende fortegnelse over sykdommer, som et medikament på lovlig vis kan ordineres for, finnes bl.a. i disse rystende statistikkene:

• 17 millioner skolebarn på verdensplan er nå blitt diagnostisert med en psykisk lidelse og foreskrevet kokain-lignende stimulerende midler og sterke antidepressiva som behandling.
• Bruk og misbruk av psykiatriske medikamenter stiger sterkt over hele verden: Over 100 millioner resepter for antidepressiva ble skrevet ut bare i 2002, til en pris av 19,5 milliarder dollar.
• En ut av sju resepter i Frankrike skrives ut for psykotrope medikamenter, og over 50 prosent av de arbeidsløse – 1,8 millioner – tar psykotrope medikamenter.
• I mellomtiden har bevilgningene for mental helse internasjonalt skutt i været de siste ti årene, drevet av statistikker for DSM-baserte mentale sykdommer.
• I USA steg bevilgningene til den psykiatriske sektoren fra 33 milliarder dollar i 1996 til over 80 milliarder dollar i dag.
• Utgiftene til den psykiatriske sektoren steg i Sveits fra 480 millioner kroner i 1988 til over 1,2 milliarder kroner over en tiårsperiode.
• I Tyskland er utgiftene til «mental helse» i dag over 17 milliarder kroner i året.
• I Frankrike har utgiftene til mental helse steget voldsomt, og bidro til landets budsjettunderskudd med 2,6 milliarder kroner.

På tross av de rekordhøye utgiftene, står mange land nå overfor mer og mer barnemishandling, selvmord, stoffmisbruk, vold og kriminalitet – svært virkelige problemer, som den psykiatriske industrien hverken kan identifisere årsaken til eller løse. Man kan derfor trygt konkludere at en reduksjon i bevilgningene til psykiatriske programmer ikke vil gi noen forverring av den psykiske helsetilstanden. Mindre bevilgninger til skadelige psykiatriske behandlingsmetoder vil sannsynligvis snarere bedre den psykiske helsetilstanden.

Kjensgjerningene, som er presentert i denne rapporten, kommer fra leger, advokater, dommere, psykiatere, foreldre og andre som er aktive innen mental helse eller relaterte områder. Det er alminnelig enighet blant disse ekspertene om at psykiatriske initiativer som tar utgangspunkt i de psykiatriske diagnosehåndbøkene, slik som lovgivning som legger til rette for tvangsinnlegging og utvidelsen av mental helse-planene for nærmiljøer, er skadelige for samfunnet både i menneskelig og økonomisk forstand. Det samme gjelder slike programmer som screening for psykiske lidelser blant skolebarn.

Påstanden om at bare økte bevilgninger vil løse psykiatriens problemer har mistet troverdighet. Det er alminnelig praksis at eksperter innen et emne som de hevder er vitenskapelig underbygget, blir bedt om å levere empirisk dokumentasjon til støtte for sine teorier. Når institusjoner som arbeider med sykdomskontroll, mottar midler til bekjempelse av en farlig sykdom, resulterer det normalt i oppdagelse av en biologisk årsak og utvikling av en helbredende behandling. For de fleste fysiske sykdommers vedkommende finnes det biologiske tester til å fastslå om en person lider av sykdommen eller ikke. Psykiatrien har i motsetning til dette ingen objektiv, fysisk test til å bekrefte om en person lider av en bestemt mental sykdom. Diagnostiseringen er rent subjektiv.

De mange viktige utfordringene som vårt samfunn står overfor i dag, viser det vitale behovet for å styrke enkeltmennesket ved hjelp av fungerende, gjennomførbare og humane alternativer til skadelige psykiatriske tilbud. Vi oppfordrer deg til selv å ta stilling til de alternativene vi fremlegger. Vi stiller informasjonene i denne rapporten til din rådighet slik at du kan dra dine egne konklusjoner om hvordan det står til med mental helse-feltet og psykiatriens evne, eller mangel på evne, til å bidra til løsninger.

Dr.med. Rohit Adi

Dr.med. Mary Jo Page

Dr.med. Julian Whitaker

Dr.med. Anthony P. Urbanek