ved Citizens Commission on Human Rights

Alle menneskerettighetsorganisasjoner legger frem kodekser som de innretter sine formål og aktiviteter etter. Menneskerettighetserklæringen for mental helse uttrykker de ledende prinsippene til CCHR og de standardene psykiatris krenkelse av menneskerettigheter ubønnhørlig granskes og avsløres etter.

A. Retten til fullt informert samtykke, herunder:

1. Den vitenskapelige/medisinske testen som bekrefter enhver påstått diagnose på psykiatrisk forstyrrelse og retten til å motbevise enhver psykiatrisk diagnose på psykisk «sykdom» som ikke kan medisinsk bekreftes.

2.Full fremleggelse av alle dokumenterte risikoer for ethvert foreslått medikament eller «behandling».

3. Retten til å bli informert om alle tilgjengelige medisinske behandlinger som ikke omfatter bruk av et psykiatrisk medikament eller psykiatrisk behandling.

4. Retten til å avvise enhver behandling som pasienten anser som skadelig.

B. Intet menneske må bli gitt psykiatrisk eller psykologisk behandling mot sin vilje.

C. Intet menneske, mann, kvinne eller barn, må bli nektet sin personlige frihet på grunn av en såkalt sinnssykdom, uten en rettferdig rettssak med legmenn og med skikkelig juridisk bistand.

D. Intet menneske må kunne innlegges eller tilbakeholdes i en psykiatrisk institusjon, avdeling, et sykehus eller lignende på grunn av religiøse, politiske eller kulturelle overbevisninger eller utøvelser.

E. Enhver pasient har:

1. Rett til å bli behandlet med verdighet som menneske.

2. Rett til sykehusbekvemmeligheter uten hensyn til rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk oppfatning, sosial opprinnelse, eller status ifølge herkomst eller formue.

3. Rett til å få en grundig fysisk og klinisk undersøkelse av en kompetent, registrert almenpraktiserende lege etter eget valg, for å sikre at ens mentale tilstand ikke er forårsaket av noen uoppdaget og ubehandlet fysisk sykdom, skade eller defekt, og rett til å søke en annen leges vurdering etter eget valg.

4. Rett til fullt utstyrte medisinske fasiliteter og passende utdannet legepersonale på sykehus, slik at en kompetent fysisk klinisk undersøkelse kan foretas.

5. Rett til å velge typen terapi som skal benyttes, og retten til å diskutere dette med en almenpraktiserende lege, behandler eller prest etter eget valg.

6. Rett til å få alle bivirkningene ved enhver tilbudt behandling gjort klart og forståelig for pasienten, i skriftlig form og på pasientens morsmål.

7. Rett til å akseptere eller nekte behandling, men spesielt rett til å nekte sterilisering, elektrosjokkbehandling, insulinsjokk, lobotomi (eller enhver annen psykokirurgisk hjerneoperasjon), aversjonsterapi, narkoterapi, dyp søvn-terapi og ethvert stoff som gir uønskede bivirkninger.

8. Rett til å inngi offisielle klager, uten represalier, til et uavhengig organ som består av ikke-psykiatrisk personale, advokater og legfolk. Klager kan innbefatte enhver torturlignende, grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, mottatt under psykiatrisk behandling.

9. Rett til privat innhenting av råd fra en juridisk rådgiver, og å gå til søksmål.

10. Rett til å skrive seg ut når som helst og til å bli utskrevet uten restriksjoner, i fall man ikke har begått noen lovovertredelse.

11. Rett til å styre ens eiendom og affærer, om nødvendig sammen med en juridisk rådgiver, eller hvis personen er ansett inhabil av en domstol, å ha en statlig utnevnt eksekutor til å styre sådanne til man igjen er ansett habil. Denne eksekutoren er ansvarlig overfor pasientens pårørende, eller juridiske rådgiver eller verge.

12. Rett til å se og å være i besittelse av ens sykehusjournaler, og til å ta rettslige skritt angående mulig falsk informasjon som finnes der, og som kan være skadelig for ens omdømme.

13. Rett til å ta strafferettslige skritt, med full bistand fra instanser som håndhever loven, mot enhver psykiater, psykolog eller sykehusansatt ved ethvert overgrep, ukorrekt innesperring, overfall under behandling, seksuelt misbruk eller voldtekt, eller enhver annen overtredelse av loven om mental helse eller annen lov. Og retten til en lov om mental helse som ikke gir straff-frihet eller modifiserer straffen for kriminell, krenkende eller forsømmelig behandling av pasienter, begått av enhver psykiater, psykolog eller sykehusansatt.

14. Rett til å saksøke psykiatere, deres sammenslutninger og fakulteter, institusjonen eller ansatt(e), for ulovlig forvaring, falsk journalføring eller skadelig behandling.

15. Rett til arbeid eller å nekte å arbeide, og retten til å motta rimelig kompensasjon etter en lønnskala som tilsvarer fagforenings- eller statlig/nasjonal lønn for tilsvarende arbeid, for mulig arbeid utført under innleggelsen.

16. Rett til utdanning og opplæring slik at man er i stand til å forsørge seg selv etter utskrivning, samt retten til å velge hva slags utdanning eller trening.

17. Å motta besøkende samt en prest fra ens egen trosretning.

18. Rett til å telefonere og å motta telefonoppringning, og retten til privatliv med hensyn til all personlig korrespondanse til og fra noen.

19. Rett til fritt å kunne omgås eller ikke omgås enhver gruppe eller person på en psykiatrisk institusjon, sykehus eller fasilitet.

20. Rett til å ha trygge omgivelser, uten kontakt med personer som er anbrakt der grunnet straffbar handling.

21. Rett til å være sammen med andre i ens egen aldersgruppe.

22. Rett til å bære personlig tøy, å ha personlige effekter og å ha et sikkert sted å oppbevare dem.

23. Rett til daglig mosjon i det fri.

24. Rett til en ordentlig kost og ernæring og til tre måltider om dagen.

25. Rett til hygieniske forhold og ikke-overbefolkede fasiliteter, samt til tilstrekkelig uforstyrret fritid og hvile.