For å si det opplagte, det er ikke meningen at psykiatrisk «pleie» skal drepe pasienter, og ingen forventer at pasienter skal dø i psykiatriske sykehus. Likevel er det det som stille, foran psykiaterens vaktsomme øye, skjer hver dag i psykiatriske institusjoner rundt om i verden.

9 år gamle Randy Steel hadde ikke lyst til å ta et bad på det psykiatriske sykehuset hvor han var blitt innlagt. I håndgemenget etterpå kastet Randy opp og sluttet å puste, mens medarbeidere med makt la ham i reimer. Etter å ha blitt gjenopplivet, ble han raskt overført til et annet sykehus der han døde dagen etter. Det stod oppført i sykehusets journaler at i de 28 dagene forut for sin død, hadde Randy blitt lagt i reimer 25 ganger. På tross av bevisene på blod fra nese, munn, øyne og anus og blåmerker i ansiktet og på magen, ble det ikke reist noen straffesak. Ved delstatens høringer for den lovgivende forsamlingen, viste Randys mor Holly frem obduksjons-fotografiene av sønnen mens hun tryglet: «Jeg håper at ikke noe annet barn må dø på denne måten.»

Psykiatrisk stab tvang 13-årige Stephanie Jobin (allerede medisinert med 5 forskjellige psykiatriske medikamenter) til å ligge med ansiktet ned mot gulvet, plasserte deretter en sekkestol på henne, satte seg i stolen for å holde henne nede og holdt føttene hennes. Etter 20 minutters kamp sluttet Stephanie å puste. Hennes død ble erklært å være et uhell.

Elleve år gamle Andrew McClain døde av traumatisk asfyksi (kvelning) og brystsammenpressing fire dager etter at ha blitt innlagt på et psykiatrisk sykehus i Connecticut. Andrew hadde ikke adlydt den psykiatriske pleierens instruksjon om å flytte seg til et annet bord under frokosten. To stab holdt ham etterpå fast, en ved å legge seg på ham i et polstret rom.

Reime-«prosedyrene» er det mest synlige beviset på den barbariske praksisen som psykiatere velger å kalle terapi eller behandling. Og som disse eksemplene klart viser, så minskes slik psykiatrisk brutalitet heller ikke, slik menneskelig medfølelse skulle tilsi mot unge.

Siden 1969 har Citizens Commission on Human Rights (CCHR) undersøkt og avdekket dødsfall som har vært en direkte følge av psykiatrisk «omsorg». Som en av sine første undersøkelser, dokumenterte CCHR 100 uforklarlige dødsfall i Californias Camarillo og Metropolitan delstats-sykehus. En 36-årig mann ble funnet død med ansiktet ned i en seng hvor han hadde blitt fastbundet med lærreimer. En bestemor ble funnet død på et sykehustoalett to uker etter at staben informerte familien om at hun var savnet.

Ved å arbeide sammen med medlemmer av lovgivende forsamlinger samt media, har CCHR bistått med å avsløre den grusomme sannheten om at det i USA alene årlig forekommer opptil 150 dødsfall ved fastspenning, uten at noen stilles til ansvar. Over en toårsperiode var minst 13 av dødsfallene barn, noen bare 6 år gamle.

Initiativ til å bringe antall dødsfall ned har hatt liten virkning. Til tross for at det ble iverksatt restriktive forskrifter i USA, døde det i de påfølgende tre årene enda ni barn av kvelning eller hjertestans fra voldelige fastholdingsprosedyrer.

I Japan ble det vedtatt nye regler som forbød bruk av fastspenning på eldre etter at det ble oppdaget at psykiatriske sykehus med ulovlig tvang sperret inne og fastholdt eldre pasienter. Likevel fortsatte volden. Dr. Masami Houki, sjefen for Houki psykiatrisk klinikk i Japan, ble dømt for uaktsomt drap etter at han hadde stappet en klut i en 31-årig kvinnelig pasients munn og satt tape over, gitt henne en sprøyte med beroligende, bundet henne på hender og føtter og tvunget henne til å ligge i baksetet på en bil mens hun ble overført til klinikken. Hun var død ved ankomst.

Masami Houki er en av de få psykiaterne – eller psykiatriske stab i det hele tatt – som har blitt siktet etter straffeloven for dødsfall som følge av grov bruk av fastspenningsmetoder, forskjønnende omskrevet som «human fastspenningsterapi». I mellomtiden fortsetter tusener av mennesker i alle aldre å dø som følge av slike hjerteløse, fysiske overfall i psykiatriske innretninger verden rundt.

Grunnen til dette er svært enkel. «Overfall» er per definisjon et forsøk, eller et tilsynelatende forsøk på å påføre en annen person skade ved bruk av ulovlig makt, med mulighet til å skade den personen. «Legemsbeskadigelse» er definert som enhver lovstridig oppbanking eller annen feilaktig fysisk vold eller fastholding påført et menneske uten dets samtykke.

Psykiatrisk fastspenningsprosedyre, og alle andre psykiatriske prosedyrer for den saks skyld, kan betegnes som «overfall og legemsbeskadigelse» i ethvert henseende, unntatt ett: de er lovlige. Psykiatrien har plassert seg over loven, hvorfra de kan overfalle og legemsbeskadige sine ulykkelige ofre med total mangel på ansvar, alt i «behandlingens» navn.

Vi oppfordrer deg til å se gjennom denne rapporten og trekke dine egne konklusjoner om faren psykiatrien utgjør, ikke bare for vår psykiske helse, men for selve livene våre.

Det er tvingende nødvendig at de som lager og håndhever lover tar skritt for å sette stopper for disse grusomhetene.

Vennlig hilsen


Jan Eastgate,
president, Citizens Commission
on Human Rights International