MERK: Citizens Commission on Human Rights gir ikke juridiske eller medisinske råd. Informasjonen nedenfor gis som en tjeneste til offentligheten, med hensyn til lover og bestemmelser som kan bli gjennomgått sammen med en advokat, slik at passende tiltak kan iverksettes.

Det finnes bestemte rettigheter for alle med hensyn til å akseptere eller nekte all psykiatrisk behandling som har blitt foreslått, foreskrevet eller beordret. Aksept av psykiatrisk behandling, herunder medisinering er stort sett alltid frivillig. (I dette dokumentet fremsetter CCHR ikke noe synspunkt angående vaksinasjon eller vaksiner gitt til personell i aktiv tjeneste, som måtte eller ikke måtte være obligatorisk.)

Militært personell i aktiv tjeneste har en rett til informert samtykke før de aksepterer behandling, så vel som rett til å nekte behandling hvis de er uenige i en sådan. Begrepet «informert samtykke» betyr retten til:

• Fullstendig og sannferdig informasjon om alle farer ved enhver foreslått psykiatrisk behandling (informasjon om negative virkninger ved psykotropisk medisinering er å finne på cchrint.org/psychiatrydangers);
• Fullstendig og sannferdig informasjon om alle farer ved alle alternative behandlinger;
• Fullstendig og sannferdig informasjon om alle farer og utbytter ved ingen behandling i det hele tatt. Basert på denne informasjonen kan militært personell så foreta en informert beslutning om hvilken behandling som er best.

Dermed kan de foreta en beslutning om hvilken behandling som er best. Og i tilfelle at informert samtykke blir nektet, har de rett til å søke råd hos en advokat. I henhold til Department of Defense Instruction Nummer 6000.14 av 26. september 2011, kalt «DoD Patient Bill of Rights and Responsibilities in the Military Health System (MHS)» har militært personell rett til informert samtykke ved enhver behandling, og rett til å nekte å motta behandling. Denne forskrift sier, i utdrag, under seksjonen: «PASIENTERS RETTIGHETER»:

«f. Informert samtykke

Pasienter har rett til all nødvendig informasjon i ikke-kliniske vendinger slik at de kan ta informerte beslutninger om samtykke til eller nektelse av behandlinger, eller deltakelse i kliniske forsøk eller andre forskningsundersøkelser som det måtte passe for. Slik informasjon skal inkludere alle former for komplikasjoner, farer, fordeler, etiske forhold og alternative behandlinger som måtte være tilgjengelige.»

Man bør kreve å bli gitt lett forståelig informasjon om alle negative virkninger og bivirkninger fra psykotropiske medikamenter, inkludert muligheten for at de endrer atferd i en slik grad at de kan frembringe voldelige eller suicidale tanker eller oppførsel, og at det å slutte å ta slike medikamenter uten tilsyn fra lege kan forverre tanker atferd av denne art. Tillegg 3 fra samme forskrift, under Procedures and MHS Compliance Guidelines, sier:

«d. Beslutninger om deltakelse i behandling. Enhver MTF/DTF [Medical/Dental Treatment Facility = lege-/tannlegefasilitet] -pasient skal ha rett og mulighet til å fullt ut ta del i alle beslutninger relatert til helsepleien sin, i henhold til dugelighetskrav for personell i aktiv tjeneste.

(1) I det omfang det er praktisk mulig skal MTF/DFT og TRICARE [Helsepleieprogram i De forente staters avdeling for helsevesenet i forsvaret] helsepleieutøvere i primærnettverket:

(a) Forsyne pasienter med lett forståelig informasjon og muligheten for å velge mellom behandlingstilbud i overensstemmelse med prosessen for informert samtykke.

(b) Drøfte alle behandlingsmuligheter, inkludert muligheten for ingen behandling i det hele tatt av pasienten, med hensyntagen til dennes kulturelle bakgrunn.

...

(e) Drøfte alle farer, fordeler og konsekvenser ved behandling eller ingen behandling.

(f) Gi kompetente pasienter muligheten til å nekte behandling og gi uttrykk for preferanser om fremtidige behandlinger.»

I uvanlige tilfeller kan militærlegen eller kommanderende offiser søke å tilsidesette avvisningen av samtykke til behandling fra soldaten i aktiv tjeneste, men det må skje gjennom behandling i et medisinsk råd, som gir soldaten behørig mulighet til å medvirke i prosessen. Soldater trenger å forsikre seg om at de gjennomgår disse bestemmelsene med en feltprest (fordi en soldat kan avvise psykiatrisk behandling av religiøse årsaker) en advokat eller annen ekspert slik at de kan velge det korrekte tiltaket i sin situasjon.

[Merknad: Man børe søke råd hos en advokat når man fyller ut en klage til det medisinske rådet, for å sikre seg at ens rettigheter blir fullt ut beskyttet.]

Army Command Policy—600-20 Rapid Action Revision (RAR), Utstedelse av 20. september 2012, behandler en soldats nektelse av å underkaste seg medisinsk eller psykiatrisk behandling. Den angir at såfremt militærlegen insisterer på behandling og soldaten nekter, sendes saken til behandling av et medisinsk råd. Der må soldaten bestride ordren om behandling og saken vil bli hørt og deretter tatt beslutning om. Han bør passe på å rådføre seg med en advokat, hvis han ber om en avgjørelse fra et medisinsk råd.

Skulle soldaten være uenig i det medisinske rådets anbefaling, kan soldaten appellere til sjeflegen, og selv om sjeflegen er enig med det medisinske rådet og soldaten fortsetter å nekte, kan han eller hun be om å få saken sin for en krigsrett, inkludert fullt juridisk forsvar.

Som bemerket over er behandling nesten bestandig frivillig. Men medlemmer av det militære bør være oppmerksomme på sine rettigheter så de ikke blir overbevist av antydninger eller påstander om at de ikke kan motsette seg uønsket psykiatrisk behandling. Og skulle de stå på sitt og nekte en slik behandling, tross ordrer fra psykiatere, må de være klar over og bli tilstått de rettighetene til å nekte som er nevnt ovenfor.

FOR VETERANER

For veteraner fra de væpnede styrker er det ingen tvungen behandling.

Noen veteraner er urolige for å miste trygden sin hvis de nekter den psykiatriske behandlingen de blir anbefalt av et veteran-sykehus eller en veteran-klinikk. Loven er uklar med hensyn til om det kunne skje, men det ville være ytterst upassende hvis det gjorde det. I et slikt tilfelle kunne du bringe saken til en advokat eller til din representant i Kongressen.

I henhold til CFR 17.107 «Veteranmyndighetenes reaksjon på forstyrrende oppførsel hos pasienter» står det i dette avsnittet:

«Selv om en veteranmyndighet kan sette begrensninger for tid, sted og/eller behandlingsmåte under denne seksjonen, skal veteranmyndigheten fortsette å tilby det fulle utvalget av nødvendig medisinsk behandling pasienten har rett til i henhold til Kapittel 28 i United States Code eller Code of Federal Regulations. Pasienter har rett til å akseptere eller avvise behandling eller forløp, og slik nektelse fra en pasient er ikke grunnlag for å begrense omsorg under dette avsnittet.»

Du bør søke råd fra veteranmyndighetene med hensyn til dette. Hvis deres råd ikke er tilfredsstillende for deg, søk råd på juridisk hold.