De synlige effektene av kampstress er blitt beskrevet helt tilbake til oldtidens forfattere.

I senere kriger har det blitt kalt «Da Costas syndrom», «krigsnevrose» og «granatsjokk». Men uansett hva navnet er, så har det militære gjennom flere århundrer erkjent at noen ganger kan grusomhetene i krig være for mye å holde ut for soldater.

Nåtidens militærpersonell i aktiv tjeneste står overfor lange dager med utmattende oppgaver og lange fravær fra sine kjære. Og når psykiske og emosjonelle problemer oppstår, er det ikke noe å tvile på at de er virkelige. Men uansett hvor soldater henvender seg for å få hjelp, blir de i militæret nå til dags ofte sendt rett til en psykiater. Det resulterer som regel i en psykiatrisk merkelapp, en «diagnose» som ikke kan verifiseres med blodprøve, røntgenundersøkelse eller hjerneskanning.

Fordi det ikke finnes noen tester som kan identifisere fysisk galt så vet psykiaterne ikke hva de skal behandle og derfor er den psykiatriske behandlingen hovedsakelig gjetninger basert på svært lite faktisk vitenskap. Men det har ikke forhindret psykiaterne i å kategorisere hundretusener av menn og kvinner i uniform som lidende av en psykisk sykdom for deretter å gi dem sterke cocktailer av psykotrope medikamenter.

Dette har gått så langt ut av kontroll at USAs Pentagon nå bruker to milliarder dollar i året på psykisk helse. Og veteranadministrasjonens budsjett for psykisk helse skjøt opp fra 3 milliarder dollar i 2003 til estimert 7 milliarder dollar i 2014.

Det er mye penger å bruke på en profesjon som ikke engang kan finne bevis for sine «hjernesykdommer» under et mikroskop.

Det totalt uvitenskapelige ved psykiatrien illustreres med den psykiatriske diagnose «posttraumatisk stresslidelse» eller PTSD. Da psykiaterne fant på denne diagnosen tok de foruroligende, men allikevel forventede reaksjoner på en forferdelig eller stresset opplevelse og proklamerte uten noe bevis at det var en «medisinsk sykdom», og cashet så inn. I 1980 stemte et panel av psykiatere for at den skulle være med i Diagnostisk og Statistisk Manual over psykiske forstyrrelser (DSM) som i dag er bind på 943 sider og som også kalles den Amerikanske psykiatriforenings «faktureringsbibel». Da de nå kunne sende sine regninger til staten og private forsikringsselskaper for behandlingen av PTSD, har psykiatere i de etterfølgende år vært i stand til å innkassere millioner av dollar – uten noen som helst idé om hva som forårsaker tilstanden eller hvordan den kan kureres.

Det er klart at hvis man verken kjenner til årsaken eller kuren, så kan behandlingen bli både langvarig og svært dyr. Med dette og det stigende antallet veteraner som diagnostiseres med denne påståtte sykdommen, har PTSD-industrien slukt mer og mer av de offentlige ressursene. Bare i 2005 ble 13 % av alle midlene til Veteran Administration for mental helse, dvs. 274 millioner dollar, brukt på behandling av PTSD, og mye av dette havnet hos den psykiatriske legemiddelindustrien.

I dag får omkring 80 % av alle veteraner som har diagnosen PTSD, psykotrope medikamenter, 89 % av disse får antidepressiva og 34 % behandles med antipsykotiske medikamenter som er så kraftige at de bare er beregnet for de som er mest alvorlig forstyrret. Siden 2001 har det kommet mer enn 150 verdensomfattende advarsler fra tilsynsmyndigheter samt studier om de farlige – ofte dødelige – virkningene av slike psykotrope medikamenter.

Men psykiaterne tjener ikke bare millioner på å diagnostisere og behandle «PTSD» – de gjør også medikamentforskning for å kunne dempe uønskede reaksjoner på krig. Dette involverer også store pengesummer. Bare en av gren av USAs militære har brukt nesten 300 millioner dollar på PTSD-forskning siden 2006.

En av grunnene til den raske økningen i PTSD-diagnoser er de slappe diagnostiske kravene. Siden PTSD ble innført i psykiaternes bok med psykiske sykdommer, har definisjoner på hva som kjennetegner PTSD, blitt mykere, bredere og mye mer generelle.

I dag brukes diagnosen PTSD ikke bare på soldater og veteraner som har vært utsatt for krigstraumer; det har blitt en anvendelig merkelapp for enhver person – militær eller sivil – som får ubehagelige reaksjoner etter en smertelig hendelse. Resultat: Flere millioner mennesker med helt normale reaksjoner på katastrofer blir nå diagnostisert med en psykisk sykdom.