Presset fra offentligheten ble så intenst at psykiatere var nødt til å gi det et nytt ansikt, PR-messig.

Først kom det et nytt navn ... «elektrokonvulsiv terapi». For å ytterligere minimalisere ramaskriket, reduserte de den barbariske prosedyren til tre bokstaver – «E-C-T». Deretter kombinerte de terapien med bedøvelse og lammende midler for å skjule deres pasienters vridende krampetrekninger og skrik.

Den siste fasen var å markedsføre ECT som ny og forbedret. Det var verken nytt eller forbedret. Selv om det fikk prosedyren til å se mer akseptabel ut, var den farligere enn noensinne. Bedøvelsen og de lammende medikamentene hever faktisk terskelen for anfall og krever mye mer elektrisitet til å fremkalle en krampetrekning.

Nå angriper psykiatere rutinemessig hjernen med langt mer elektrisitet enn det som tidligere krevdes for å fremkalle et anfall.

Resultatet forblir det samme: et grand mal epileptisk anfall og hjerneskade, som kan bli permanent. Den enormt økte elektriske strømmen som brukes i dag kan rive hull i hjerneceller, som dreper cellene. Elektrisiteten kan også drepe cellene ved å generere varme. MRI-er tatt av ECT-pasienter har vist arr i og krymping av hjernen – entydige bevis for alvorlig skade.