Virkelige sykdommer kontra mentale «lidelser»
Psykiatriske forstyrrelser er ikke virkelige sykdommer. Ingen laboratorietester, hjerneskanninger, røntgen eller tester for kjemisk ubalanse kan verifisere at noen mental forstyrrelse er en fysisk tilstand. Dette vil ikke si at folk ikke blir deprimerte eller at folk ikke kan oppleve følelsesmessig eller mentalt press, men psykiatri har ompakket disse følelsene og atferden som «sykdom» for å selge stoff. Det er en genial markedsføringskampanje, men det er ikke vitenskap.
«… Moderne psykiatri har stadig til gode å bevise den genetiske-biologiske bakgrunnen for bare en av de mentale lidelsene … Pasienter er blitt diagnostisert med «kjemisk ubalanse» på tross av det faktumet at det ikke finnes noen test til å bakke opp denne påstanden … ingen har noen idé om hvordan en korrekt kjemisk balanse ser ut» – David Kaiser, psykiater
«Det er ingen biologisk ubalanse. Når folk kommer til meg og sier: ’Jeg har en kjemisk ubalanse,’ svarer jeg: ’Vis meg laboratorietestene dine.’ Det finnes ingen laboratorietester. Så hva er den kjemiske ubalansen?» – dr. Ron Leifer, Psykiater
«Alle psykiatere har til felles at når de er fanget foran kameraet eller en mikrofon, så kryper de sammen og innrømmer at det ikke finnes slike ting som kjemisk ubalanse/sykdommer, eller tester eller prøver til å bevise dem. Det de gjør i praksis, er å lyve i alle tilfeller, de opphever [tilbakekaller] informert samtykke retten for enhver pasient og forgifter dem i ’behandlingens’ navn, det er intet mindre enn kriminelt.» – dr. Fred Baughman Jr., barnenevrolog
«Psykiatri kommer med udokumenterte påstander om at depresjon, bipolar lidelse, angst, alkoholisme og en mengde andre lidelser faktisk først og fremst er biologiske og sannsynligvis av genetisk opprinnelse ... Denne formen for tro på vitenskap og fremskritt er forbløffende, for ikke å nevne naiv og kanskje en vrangforestilling.» – David Kaiser, psykiater
Selv om «det har ikke vært mangel på påståtte biokjemiske forklaringer på mentale lidelser ... ikke en eneste er bevist. Tvert imot. I hvert eneste tilfelle hvor man trodde man hadde funnet en slik ubalanse, har det senere blitt bevist at det var feil.» – dr. Joseph Glenmullen, Harvard Medical School-psykiater
«Det holdes fast på disse teoriene ikke bare fordi det ikke er noe annet til å ta plassen deres, men også fordi de er brukbare i forbindelse med å fremme medisinsk behandling.» – dr. Elliott Valenstein Ph.D., forfatter av Blaming the brain
«Det finnes ingen blodprøve eller andre biologiske tester som kan konstatere tilstedeværelsen eller fraværet av en mental lidelse, slik det gjelder for de fleste kroppslige sykdommer.» Hvis en slik test har blitt utviklet ... så ville den opphøre å være en mental lidelse og i stedet bli klassifisert som et symptom på en kroppslig sykdom.» – dr. Thomas Szasz, professor emeritus i psykiatri, New York University Medical School, Syracuse
«Jeg tror at inntil det offentlige og psykiatrien selv ser at DSM-etiketter ikke bare er ubrukelige som medisinske ’diagnoser’, men også har potensial til å gjøre stor skade – spesielt når de anvendes som middel til å nekte individuelle friheter, eller som våpen av psykiatere som opptrer som leiemordere for det juridiske systemet.» – dr. Sydney Walker III, psykiater
«Det er ikke funnet noen biokjemiske, nevrologiske eller genetiske indikatorer for oppmerksomhetsforstyrrelse, opposisjonell atferdsforstyrrelse, depresjon, schizofreni, engstelse, kompulsivt alkohol- og stoffmisbruk, bulimi, ludomani eller en hvilken som helst annen såkalt mental lidelse, sykdom eller forstyrrelse.» – Bruce Levine Ph.D. psykolog og forfatter av Commonsense Rebellion
«I motsetning til medisinske diagnoser som tilkjennegir en mulig årsak, en passende behandling og sannsynlig prognose, så er man kommet frem til de forstyrrelsene som er oppført i DSM-IV ved å stemme over dem.» – Tana Dineen ph.d. canadisk psykolog